AI for ledere; Ta steget inn i fremtiden

Spørsmålet om kunstig intelligens i bedriften er ikke noe du kan overlate til IT-avdelingen. En grunnleggende forståelse for hvordan AI endrer samfunn og forretningsliv er viktig - fra styrerommet til administrasjonen til produksjon og helt frem til kunden. Det er derfor alarmerende at Nordiske ledere er blant de mest skeptiske til å ta i bruk og stole på kunstig intelligens, viser en undersøkelse utført av Accenture og BI blant 1 770 ledere i 14 land. For å bidra til å redusere denne skepsisen har vi derfor laget webinaret «AI for ledere; Ta steget inn i fremtiden» som går av stabelen 25 august – meld deg på her – og nederst i artikkelen finner du 5 gode råd til deg som leder på hvordan tilnærme dere bruk av kunstig intelligens.

Undersøkelsen som er publisert i MAGMA avdekker noen mønstre i lederes holdninger til AI og implikasjoner for ledelse og strategi. Studien bidrar også til bedre forståelse for lederes oppgaver, kompetanse og ansvar og hvordan lederrollen endrer seg ved innføring av ny teknologi. Teknologisk utvikling er én av de største endringskreftene på moderne virksomheter, og bedre kunnskap om lederes holdninger og forventninger til kunstig intelligens gir verdifull innsikt i hvilke muligheter og utfordringer man kan komme til å møte når ledere skal vurdere, beslutte og lede innføringen av slik teknologi og tilhørende organisasjonsendringer.

I undersøkelsen identifiserte Accenture og BI at ledere bruker over halvparten av tiden sin på administrative oppgaver som intelligente maskiner kan gjøre for dem i fremtiden. Etter hvert som administrative rutineoppgaver automatiseres, blir oppgaver som krever dømmekraft, kreativitet og sosial kompetanse, stadig viktigere. Intelligente systemer vil spille en viktig rolle her også, men da som støtte, korrektiv og sparringpartner.

En studie basert på tilsvarende metodikk estimerer at 33 prosent av dagens jobber i Norge har høy sannsynlighet for automatisering, mens en McKinsey-studie estimerer automatiseringspotensialet med dagens teknologi til 42,4 prosent her til lands. Dette parallelt med at kunstig intelligens forventes også å skape nye typer jobber innen det å utvikle, trene og følge opp intelligente systemer. Det er derfor ikke gitt at AI-drevet automatisering kommer til å skape større arbeidsledighet på lengre sikt selv om omstillingene forventes å bli store – derfor må norske ledere sette digitalisering og Kunstig intelligens vesentlig høyere på agendaen for å lykkes i et knallhardt konkurransesamfunn.

Nordiske ledere er blant de mest skeptiske til å stole på rådene fra AI og la slik teknologi overvåke og evaluere dem. Bare åtte prosent av nordiske ledere er helt enige i at de kommer til å stole på rådene fra intelligente maskiner når de skal ta beslutninger i fremtiden.

Tallene tyder på at ledere i fremvoksende økonomier som Kina, India og Brasil er mer villige til å ta i bruk AI i sitt arbeid. Et annet perspektiv er at ledere i mer modne markeder kan ha mer erfaring med flere generasjoner med teknologi og dermed kanskje har mer realistiske forventninger. Sunn skepsis har aldri skadet, men om denne skepsisen fører til en motvilje mot å prøve ut og ta i bruk AI, er risikoen stor for at man blir utkonkurrert av selskaper og land som er mer villige til å adoptere teknologien tidlig.

I studien trekkes det frem fem konkrete råd til ledere og virksomheter knyttet til bruk av AI.

1) BEGYNN Å UTFORSKE NÅ – SAMMEN Vi er på vei inn i en fremtid preget av samspill mellom ledere og intelligente maskiner. Det finnes ingen nøyaktige kart ennå som lar oss navigere sikkert gjennom dette ukjente terrenget. Derfor må ledere og virksomheter begynne å utforske. Det innebærer å eksperimentere med AI, lære raskt og anvende de nye innsiktene i forbedret praksis og nye eksperimenter. For å overvinne skepsisen blant førstelinjeledere bør disse involveres i tidlige eksperimenter og påfølgende oppskalering. Dette vil gi dem kjennskap til AI, men også bidra til nødvendig trening av intelligente maskiner. Både mennesker og maskiner må lære – sammen. Og undersøkelsens funn tyder på at ledere i resten av verden, særlig i fremvoksende økonomier, er mer åpne for å ta i bruk AI enn sine nordiske kollegaer. Så det er det opp til norske og nordiske ledere om de tar utfordringen.

2) AUTOMATISER ADMINISTRASJON Lederne i undersøkelsen bruker over halvparten av tiden sin på administrative oppgaver som intelligente maskiner kan gjøre for dem i fremtiden. AI er særlig egnet til å håndtere rutinearbeid som involverer store mengder informasjon, typisk for administrative koordinerings- og kontrolloppgaver. Dessuten er dette ansvarsområder som ledere ønsker og forventer at kunstig intelligente systemer skal hjelpe dem med. Det som kan automatiseres, bør automatiseres.

3) PRIORITER DØMMEKRAFT, KREATIVITET OG SAMHANDLING Mange beslutninger krever innsikt utover det intelligente systemer kan klemme ut av data alene. Ledere bruker sin kunnskap om organisasjonens historie og kultur i tillegg til empati og etisk refleksjon, det vil si dømmekraft, i kritiske forretnings beslutninger og -praksiser. Og selv om en oppgave kan løses maskinelt, kan ikke ansvaret automatiseres. AI bringer mange nye etiske problemstillinger, og i denne studien er bekymringene knyttet til personvern fremtredende, særlig blant nordiske og europeiske ledere. Når rutineoppgavene automatiseres, er det de kreative og komplekse oppgavene som gjenstår. Selv om en leders eget kreative talent er viktig, er deres evne til å frigjøre andres kreativitet enda viktigere. Neste generasjons leder trenger gode sosiale ferdigheter for å fremme effektiv samhandling i og utenfor egen organisasjon. Ved å lokke frem og sammenstille et mangfold av synspunkter, innsikter og erfaringer gjør de det mulig å fange opp nye ideer, løse komplekse problemer og mobilisere kollektiv dømmekraft. Her har norske og nordiske ledere et mulig fortrinn siden de i større grad enn sine internasjonale kollegaer erkjenner behovet for å styrke mellommenneskelige samhandlings ferdigheter.

4) UTFORM NYE REKRUTTERINGSOG OPPLÆRINGSSTRATEGIER Når arbeidsdelingen mellom mennesker og maskiner endres, må virksomheter prioritere å bruke folk der hvor vi mennesker har fortrinn. Mange ledere har bygget sin karriere på sin administrative dyktighet, men når maskinene blir bedre enn oss på å holde orden i sysakene, er dette neppe en farbar karrierevei. Derfor må virksomheter omstille lederrekruttering og -utvikling mot dømmekraft, kreativitet og sosial intelligens i tillegg til digitale ferdigheter for å sikre smart samhandling med både mennesker og maskiner. Den tekniske utviklingen går raskt. Omstilling og utvikling av mennesker og organisasjoner tar lengre tid. Her er det ingen tid å miste.

5) SKAP EN INTELLIGENT VIRKSOMHET Kunstig intelligens gjør kostnadsreduserende automatisering av rutinearbeid og verdiøkende forsterkning av menneskelige evner mulig. I en lederkontekst ligger det største potensialet for verdiskaping i det å sette folk først, hjelpe dem til å frigjøre sine evner og maksimere hva de kan oppnå. Automatisering av administrasjon er viktig, men først og fremst fordi det frigjør dyrebar ledertid til mer verdiskapende aktivitet. Fremveksten av AI, kombinert med et skift mot nye, mer samhandlingsorienterte organisasjonsformer, skaper grobunn for mer intelligente virksomheter. De kombinerer intelligente mennesker og intelligente maskiner på intelligente måter. Det fremste tegnet på intelligens er evnen til å lære. Så da er det bare å sette i gang, slik at både mennesker og maskiner kan komme i gang med læringen.

Kilde: MAGMA / BI / ACCENTURE
Artikkelen kan leses i sin helhet her
Meld deg på webinaret «AI for ledere; Ta steget inn i fremtiden» her

An article in English is presenting the same study with a slightly different approach, read it here